TilbakeDa Ismail Nabaasa ble født med ryggmargsbrokk, klumpfot og vannhode, fikk livet en tøff start. De første årene ble preget av sykehusbesøk, smerte og mange operasjoner.
– Jeg var mye på sykehus, og mistet etter hvert håpet om å leve et normalt liv.
Ismail vokste opp i Mbarara i det sørvestlige Uganda, sammen med faren og fire søsken. En av søstrene hans ble født med samme sykdom. Moren orket ikke situasjonen og forlot familien da søsteren ble født. Faren, Mweime Rwaari, ble igjen alene med to syke barn.
– Jeg ble far, mor, hushjelp og alt, sier han.
Til tross for motgang har faren aldri gitt opp. Uten hjelp fra myndighetene, men med støtte fra frivillige organisasjoner, har han klart å gi barna trygghet og kjærlighet. I dag er han bonde og dyrker grønnsaker rundt huset deres. Han har også giftet seg på nytt og har fått tre barn til.
– Alt jeg gjør, gjør jeg for barna mine, sier han og smiler.
Inkluderende skole endret alt
I flere år trodde Ismail at han aldri skulle få gå på skole.
– Jeg hatet meg selv. Jeg lå mye på bakken og hadde vondt. Jeg trodde ikke jeg kunne leve som andre barn, sier han.
Men for fire år siden fikk han en plass på Mbarara Mixed Primary School – en inkluderende skole der barn med og uten funksjonsnedsettelser lærer side om side.
– Det forandret alt. Nå kan jeg lese, regne og være med venner. Jeg føler meg ikke annerledes lenger.
På skolen bor han på internat og får hjelp av venner til det praktiske, som å brette klær, henge opp tøy og komme seg rundt. Han bruker krykker og spesialskinner på beina, og også spille litt fotball.
– Jeg liker å danse og spille, og jeg elsker å se på fotball, sier han med et stort smil.
Vil hjelpe andre barn
Etter å ha vært gjennom så mange operasjoner og sykehusopphold, har Ismail fått en tydelig drøm:
– Jeg vil bli barnelege. Jeg vil hjelpe barn som har det som jeg hadde det.
Faren ser på sønnen med stolthet.
– Ismail gir meg håp. Han minner meg på at det nytter å aldri gi opp, sier han.
Ismail fått en ny sjanse i livet. Han er ikke lenger låst til gulvet, men står på egne bein, bokstavelig talt.
– Nå vet jeg at jeg har en framtid.
Årets TV-aksjon går til Atlas-alliansen og skal åpne dører for funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom. Sammen skal vi gi nødhjelp, utdanning og muligheten til et bedre liv.
